|
Reticle, avstandsmåling med kikkert.
Av Trond Melsom.
Du har kjøpt en ny kikkert og i okularet finner du målestreker som går både horisontalt og vertikalt. Det fulgte selvfølgelig ikke noen bruksanvisning med kikkerten, og nå står du der og lurer på hvordan du skal gå frem. Her er fremgangsmåten.
Det fins flere tilnærmingsmåter til bruk av målestreker (reticle, eng.) i kikkerter. Målestrekene kan være utført etter forskjellige systemer. Merk at uansett system kan du ikke finne avstanden uten å ha en kjent størrelse å måle mot. Du kan altså finne avstand til kjente størrelser, eller størrelser på en kjent avstand.
Det enkleste tar utgangspunkt i at en kikkert har en bestemt synsvidde, "Field of view" står det gjerne stemplet inn på kikkerten. Synsvidden kan være oppgitt lineært eller som en gradvinkel. Lineært vil si hvor mange enheter (meter/fot) synsfeltet er bredt på f.eks 1000 meter eller 1000 yards avstand. Det er ingen standard her, så noen bruker også kortere distanser. Som gradvinkel vil det stå en vinkelangivelse, som f.eks 5,4° eller 6,2°. Selve målestreken vil så gjerne være en tideling av synsvidden.
En kikkert med synsvidde 130 meter på 1000 meter, vil i så fall ha 13 meter mellom hver målestrek på 1000 meters avstand. Du kan deretter lett regne deg til andre verdier som 6,5 m på 500 m og 26 m på 2000m. Noen deler synsvidden opp i andre deler enn 10, f.eks 12, 15, etc.
En annen tilnærmingsmåte er å bruke milliradianer (1/1000 av radianen i en sirkel). Siden en radian utrykker et forhold, blir måleskalaen uavhengig av enheten (meter/fot). Vi må først se litt på hva en radian er. Hvis du ikke har lyst til å følge denne utlegningen, kan du bare godta mitt utsagn om at en milliradian er 1/1000-del av en Radian og hoppe over det neste avsnittet.
Fra skolen er vi vant til å beskrive en sirkel ved hjelp av grader. En full sirkel består av 360°. Hver av disse gradene kan igjen deles opp i 60 minutter, som igjen kan deles opp i 60 sekunder. Dessverre er dette ikke en veldig matematisk metode å regne vinkler. I mer avansert matematikk er det behov for en metode som gir verdier det er lett å bruke videre i formler. Inn kommer Radian. Se fig 2. Tenk deg en sirkel med en vinkel som har sin senter i sirkelens midtpunkt; origo. De to linjestykkene som stråler ut fra origo er akkurat like lange og identiske med sirkelens radius. Hvis de står så langt fra hverandre at buen mellom dem er akkurat like lang som radien, da er vinkelen en Radian. En Radian er derfor langt større enn en grad. Den er ca. 57,2957°. Hvor mange radianer er det så plass til rundt sirkelen? Se fig 3. Vi husker fra skolen at omkretsen av en sirkel er 2 ganger pi ganger radius, O=2∏r. Størrelsen av Pi er som kjent 3,14. To ganger Pi blir da ca. 6,28. Det er altså ca. 6,28 radianer på en full sirkel. Jeg skriver bevisst ”ca.” fordi 3,14 jo som kjent er et forkortet tall.
OK. Da har vi definert en Radian. Da må vi bevege oss i retning av begrepet milliradian, eller mils som det i denne sammenhengen forkortes på engelsk. Det er rett og slett 1/1000 del av en Radian. Og her kommer vi til selve hovedpoenget: Tenk på deg selv som en kikkertbruker som står midt i sirkelen og kikker ut mot et fyrtårn som befinner seg 1000 meter unna. Sirkelen din, og dermed radiens lengde blir da definert av hvor langt borte fyrtårnet er fra deg. Tenk deg at du kan se nedover langs begge linjer i vinkelen din samtidig. Du vet også at de er 1000 meter ifra hverandre på sirkelen. Hvis det da er gravert inn et lite merke for hver mils i din kikkert, vil avstanden mellom hvert merke være 1/1000-del av denne avstanden, dvs. 1 meter. Du trenger ikke alle 1000, men de 40 til 80 som det er plass til i kikkertens synsfelt. Målingen er uavhengig av måleenheten du bruker. 1 mils er altså det samme som vinkelen mellom topp og bunn på:
· et 1 meters høyt objekt som er 1.000 meter unna.
· et 1 fots høyt objekt som er 1.000 fot unna.
· et 1 yard høyt objekt som er 1.000 yards unna.
Genialt, ikke sant?
Gode kikkerter har derfor gravert inn en skala av mils i okularet. I kikkertsikter til presisjonsvåpen er det mye brukt en skala kalt "Mil Dots" bestående av små prikker med en innbyrdes avstand på 1 mils. Selve prikken er 0,22 til 0,25 mils.
I kikkert beregnet for det marine miljøet finne vi oftest ”Mil Scale” som bruker 5 mils mellom hver målestrek, og er lett å bruke. Se fig 4 og 5. En gjenstand på 5 meter som dekker 1 målestrek (5 mils) på 1000 m avstand, vil dekke 5 målestreker (25 mils) på 200m avstand. Ulike fabrikanter kan ha ulik oppdeling av målelinjen. Tyske Steiner bruker også mils på sin skala, og deres målestrek går til 70 vertikalt og 80 horisontalt.
Så til selve distansemålingen. Som skrevet tidligere må du ha en kjent størrelse å måle mot. Du finner distansen ved å dele den kjente høyden med avleste mils fra skalaen, og gange resultatet med 1000.
D = distansen, OH = objektets høyde
La oss ta eksempelet med fyrtårnet som vi vet er 1.000 meter unna. I sjøkartet kan vi lese at fyrtårnet er 20 meter høyt. Vi måler så fyrets høyde mot kikkertens målestreker og finner 20 mils. Regnestykket blir da slik:
(20 meter/20 mils) x 1.000 = 1.000 meter.
Eksempel nr. 2.
Vi snur oss og finner en Maxi 120 seilbåt bak oss. Vi vet tilfeldigvis at masten stikker 16,2 meter over vannflaten, og gjennom kikkerten måler vi 45 mils fra vannlinjen til mastetoppen. Regnestykket blir slik:
(16,2 meter/45 mils) x 1000 = 360 meter.
Eksempel nr. 3.
Color Fantasy krysser kursen din, og du måler den sideveis til å dekke 62 mils fra baug til hekk. Siden båten er 224 m lang, blir regnestykket slik:
(224/62) x 1000 = 3612m. Dvs 1,95 nautisk mil.
Som vi ser i alle eksemplene så må vi kjenne en størrelse på det vi måler for å finne avstanden. Det kan være høyden eller bredden.
Du kan også bruke målestrekene til å avgjøre om en konkurrent på regattabanen taper eller vinner distanse på deg. Da trenger du bare å måle antall mils båten dekker med et par minutters mellomrom. Vokser målingen, vinner han på deg. Minker målingen, taper han til deg. Du trenger ikke å regne ut distansen.
Et tredje system som av og til brukes i jaktkikkerter, er å bruke en loddrett skala som viser høyden på byttedyret på forskjellige avstander. Da kan du lett lese av distansen til byttedyret, fordi du måler mot en kjent størrelse. Denne metoden er også kjent fra siktet på endel kraftige våpen, f.eks en panservernrakett hvor skalaen kan benytte et middelmål for tanks sett forfra og fra siden. Men det skal vi ikke utdype nærmere her.
| 
